om prosjektet

I Lillestrøm finner vi Folkets Hus fra 1915, som i år, 100 år etter sin åpning, skal rives for å gi plass til et nytt kvartal. Opp gjennom historien har huset vært sentrum for en rekke viktige hendelser i folks liv, der menneskelig aktivitet, dialog og samhold har formet et samfunn og en felles identitet. Kan vi med utgangspunkt i dette se for oss Folkets Hus som et kunstverk i seg selv og som kollektivt minne?

Merete Røstad, kunstner og stipendiat ved Kunsthøgskolen i Oslo, har samlet sammen ulike deler av husets historie ved å oppsøke forskjellige kilder – både arkiver og mennesker som på en eller annen måte har vært involvert i Folkets Hus.

– – I mine prosjekter undersøker jeg hvordan kunst i offentlige rom har en funksjon som går utover kunstobjektets fysiske tilstedeværelse, og hvordan jeg som kunstner kan bidra til å aktivere kunstens minnebærende rolle. Slik blir Folkets Hus ikke bare et bygg men et viktig monument som samlingspunkt for samfunnsidealer, verdier og engasjement som går en usikker framtid i møte. De politiske og økonomiske endringene i samfunnet gjør at Folkets Hus som møtested har mistet sin opprinnelige funksjon, sier Røstad.

FRAMTIDSMONUMENT – en sosial skulptur

På 1960-tallet introduserte kunstneren Joseph Beuys begrepet «sosial skulptur», som et utrykk for å illustrere ideen om kunstens mulighet til å forandre samfunnet.

– – Den sentrale ideen bak FRAMTIDSMONUMENT er kunstnerens rolle som en som aktiverer og iscenesetter strukturer i samfunnet ved hjelp av tanke, handling og objekt. Med grunnlag i en utvidet forståelse av begrepet «monument», ønsker jeg å legge til rette for nye tverrfaglige koblinger. FRAMTIDSMONUMENT fungerer som en sosial skulptur der folket møtes på tvers av politisk og religiøs tilknytning, der utveksling av minner og deling av en felles historie står sentralt, sier Merete Røstad.

Med FRAMTIDSMONUMENT ønsker stipendiat Merete Røstad å bidra til å endre det ensidige fokuset på monumenter og minnesmerker som har preget mediebildet de siste årene, som synes å ha fokusert utelukkende på objektet. Røstad mener det handler om noe mer enn et objekt, og betrakter minnesmerkediskusjonen som et symptom på menneskets manglende evne og vilje til å aktivt delta i bearbeidelse av tidsmessige minnebærende tradisjoner. Kunstprosjektet ønsker å utfordre mennesker fra ulike miljøer og profesjoner til å bygge helhetlige relasjoner i bevaringen av kollektive minner.

02/02/2015
Skrevet av M R